En kan si jeg bor ganske sentralt. Midt i byen, faktisk. Sånn akkurat på midten av sentrum.
At leiligheten er relativt stor og det faktum at vi er fire gutter som holder hus her, fører til en del rabalder.
Det toppet seg forrige helg da min gode venn Krister Kanck fant det for godt å slenge penis ut stuevinduet og dingledingledingle til alle som passerte. Selvsagt ble det reaksjoner, og selvsagt fikk vi besøk av tre politimenn. Når de fant fire forkomne ungdommer og ikke en fest med femti-seksti stykker ble de så forfjamset at de måtte gjennomsøke leiligheten for det som måtte finnes av mer kjemiske saker, for eksempel bensin, lynol, tennvæske osv. Det var på dette punktet jeg ble vekt av en politimann med lommelykt som kom inn på rommet mitt, hittil hadde jeg vært uvitende om hva som skjedde. Bevares, jeg har ingen ting imot politiet, og konstabelen var høflig og gikk ut igjen.
Da jeg i natt skulle krype til køys sto det igjen noen på trappen min. De samme som jeg hadde bedt dra hjem hadde Thomas bedt på besøk. Thomas var dog lykkelig uvitende til dramaet som nå utspant seg på trappen. Utenfor sto nemlig Markus og ropte "Naaaaach" mens huseieren min, som tilfeldigvis var ute på byen, sto en meter unna og så forfjamset på ham. Gode gud.
Når man kommer hjem til folk er det vanlig å vise litt etikette. Det virker som om noen av de veldig gode vennene mine har inntrykk av at mitt, Thomas, Leon og Magnus sitt hjem er en nattklubb. På nattklubber kan man nemlig rope og skrike, invitere folk i øst og vest, ta en bråsjans på at man treffer toalettskåla og danse til altfor høy musikk. Og om man virkelig er i siget, kan man jo bevege seg inn i gråsona og dingledingledingle litt.
Hos oss er det derimot folk som bor. Hos oss kan man godt nyte littegrann alkohol mens man har en dyp samtale om livet og havet. Yatzi og vri åtter er også sunne aktiviteter man kan bedrive. Man kan tilogmed slå på stereoanlegget mitt og sette på en kassett eller en ipod. Man kan få et glass å ha drikke i så lenge man ikke spytter snus i det etterpå.
Men jeg begynner altså å bli lei av å ha et snes mennesker i stua mi, selv om jeg kjenner dem aldri så godt. Og jeg er møkk lei av å stå på balkongen min og si "nei, her er det ihvertfall ikke nachspiel." Og reprimaden jeg og Thomas fikk av huseier, satte ting i perspektiv for min del. Om du skulle bli invitert hjem til meg ser jeg gjerne at du tar hensyn til følgende:
1. Om man må kaste opp, henvend deg til nærmeste toalett. Om uhellet skulle utspille seg i en vask, vennligst kjøp en flaske Mudin avløpsåpner påfølgende dag.
2. Om du er invitert hjem til meg, omfatter invitasjonen deg, som i entall. Om flere mennesker skal inviteres er det jeg eller noen andre av oss som bor her som skal gjøre det.
3. Vær vennlig å ikke lage unødvendig bråk. Vi har nemlig naboer og sånt.
Min motivasjon for å skrive dette innlegget er det faktum at jeg har en for stor omgangskrets til at alle jeg kjenner kan komme på besøk samtidig. Om jeg skulle ønske en slik sammenkomst ville det vært mere fornuftig å legge den til turisthytta, taket på bybasenget, bodø spektrum eller burøya. Takk for at du ville lese mitt vesle hjertesukk, og på forhånd takk om du velger å føye deg etter mine ønsker.
